onsdag 18. april 2012

Lyngbrenning våren 2012

Etter svært mykje dårleg vêr, kom moglegheita vi hadde venta på; god terre, vått i torva og litt vind. Det var klart for lyngbrenning!


Vel, sidan det var etter det var etter 15. april måtte vi få dispansasjon frå brannvesenet. Heldigvis ligg øygruppa svært isolert til mtp på brannrisiko (omflødde holmar) og vi fekk klarsignal.

Det gjekk ikkje lenge før den tørre lyngen gjekk opp i røyk
Mons Kvamme, ein guru innan lyngbrenning sa at det er like viktig for lyngheia å verte brent, som det er for sauen å verte klipt. Erfaringar på øyagruppa ser i alle fall ut til å stemme med dette. Flotte lyngheier med mykje næringsrike nyskot og urter er flott for både auge, sauane, mange fugleartar og for bevaringa av kulturlandskapet.
Dei mange sunda fungerar som naturlege branngater og gjer kontrolleringa av brannen lettare
Ingen røyk utan ild seiast det, men heller ingen ild utan røyk...
Berre oske og dei tjukkaste kvistane står igjen
Når lyngen er so gammal som her, står dei tjukkaste kvistane igjen etter brenninga. Desse vil på sikt vêr og vind ta seg av. I gammal lynghei som denne (truleg ikkje vore brent sidan før krigen) tek det lengre tid før den veks opp igjen. Om 15 år er det nok på tide å svi av på nytt, for å halde lyngen frisk og på topp næringsmessig.